“No man is an island, entire of himself”
Med dette sitatet forsøker jeg å si at dine mageplager ikke bare er dine plager. Du er en del av en større helhet, som uten tvil påvirker deg, både i positiv men også negativ retning. Dette er første i en serie av artikler med tema Den Kollektive Mage.
Den kollektive magen fordøyer mer enn mat, den fordøyer sin historie og sin samtid, sin stolthet og sin skam. Vi kan ta på oss fine masker, flotte klær, stramme opp silkeslipset, pynte på sveisen og fiffe oss opp med oljepengene, men magen, den lyver ikke. Den er på sett og vis et sannhetsserum som forteller oss sannheten om vi vil eller ikke.
Så hva sier så vår kollektive mage oss?
Tallene og Magens Tale
Det er anslått at cirka 2-2,5 millioner nordmenn er rammet med en diagnose på mage og fordøyelsessystemet. Av en befolkning på 5.5 millioner mennesker må dette kunne sies å være mange, spesielt med tanke på store mørketall. Det er ikke usannsynlig, hvis vi inkluderer mørketall, at godt over halvparten av den norske befolkningen lider av en plage eller sykdom i fordøyelses systemet. Med andre ord, mange går rundt med vondt i magen!
Hva tyder dette på?
Begrensing
Dette er en komprimert artikkel som hovedsakelig er ment å kvantifisere et problem. Utgangspunkt er tatt i magen og fordøyelsesorganer. For enkelthet skyld har jeg delt det opp i følgende;
Tarmene, magesekken, leveren, bukspyttkjertelen og samlet. Jeg har sett på plager og sykdommer, primært kroniske typer sykdommer og plager som rammer befolkningen. Mer alvorlige sykdommer som kreft er ikke tatt med. Tallene er hentet fra FHI, Hdir og noen interesseorganisasjoner. Det er konservative estimater basert på tilgjengelige data, og det er antatt store mørketall, da mange går rundt udiagnostisert.
Når det gjelder klassifisering av diagnoser finnes det hundrevis av forskjellige, såkalte ICD-10 koder. For enkelte diagnoser finnes mange forskjellige koder for variasjoner av den samme diagnosen. For enkelthets skyld benytter hovedkategori for sykdommer.
Verdt å huske; selv om denne artikkelen handler om tall, er alle tallene skjebner. Det er mennesker som dag ut og dag inn lever med større eller mindre plager og vondt i magen. For noen er plagene ekstremt begrensende, mens andre kan leve tilnærmet normale liv med sine plager. Så selv om jeg slenger ut tall i øst og vest her, er jeg veldig bevisst på at dette er menneskeliv det er snakk om.
Hva mer sier tallene og vår kollektive mage?
Vi så altså at cirka 2-2,5 millioner nordmenn er rammet med en diagnose på mage og fordøyelsessystemet. Av disse er det om lag 1 million diagnoser på tarmene. Mellom 500000-1 million på magesekken, 100000-200000 på leveren og 11000-22000 på bukspyttkjertelen.
Antall diagnoser
Tarmene: Det er anslagsvis mellom 15-20 ulike kroniske sykdommer på tarmene.
Magesekken: Er det cirka 8-12 ulike kroniske sykdommer som rammer magesekken.
Leveren: Er det cirka 10-15 forskjellige kroniske sykdommer og tilstander for leveren.
Bukspyttkjertelen: Det er cirka 5-8 forskjellige kroniske sykdommer og tilstander for bukspyttkjertelen.
Hva koster dette?
Det er ikke mening å redusere alle disse tilfelle til kroner og øre, men for å følge denne artikkelens begrensing og kvantifisere hva magen prøver å fortelle oss, la oss ta en titt på tallenes tale, men ikke glem at det er mennesker vi snakker om, skjebner. Det ilegges heller ikke noen skyld på enkeltindivider for disse kostnadene. Det retter snarer heller et skarpt blikk på et samfunn som gir grobunn til dette.
Tallene er hentet fra hovedsakelig fra HDir og FHI, i perioden 2019-2021. Jeg har ikke sett etter trender, kun et enkelt bilde i det tidsrommet.
Samlet sett koster kroniske plager og sykdommer som rammer magen og fordøyelsesorganene cirka 67 milliarder kroner. Kostnadene er fordelt på behandling av plagene, tapt arbeidskraft og sykepenger.
Sykdommer på tarmene utgjør cirka 25 milliarder kroner.
Sykdommer på magesekken utgjør mellom 7-10 milliarder kroner.
Leveren utgjør også om lag 7-10 milliarder kroner.
Mens bukspyttkjertelen utgjør cirka 4-7 milliarder kroner i dette regnestykket.
Dette er, som nevnt tidligere, konservative estimater basert på tilgjengelige data. Det er mange som selv søker behandling for sine plager i det private og tar penger ut av egne lommer, som ikke kommer med i disse tallene.
Hvilken vei sparker høna?
Nå får du bare unskylde min frimodig holdning, men jeg ba en AI laget et estimat på hvordan disse tallene ser ut i 2050. Dette må selvfølgelig tas med en klype salt, men prognosen beregnes ut i fra dagens tilgjengelige tall, så det er ikke plukket helt ut av luften.
Samlet sett anslås det at det kommer til å koste samfunnet mellom 140-200 milliarder kroner i året. Dette tar utgangspunktet i at nåværende trend fortsetter. Jeg skal være så freidig at trenden kommer til å øke, basert på hvilke råd myndigheten selv gir til befolkningen når det gjelder kosthold, og med tanke på verden vi lever og hvordan samfunnet utvikler seg.
Oppsummering og foreløpig konklusjon
Vi ser altså, beregnet på konservative estimater at nærmere halvparten av Norges befolkning sliter med magen. Tar vi med mørketall er det nok vel over halvparten! Årsakene til disse plagene kunne vi gått dypere inn på det er ikke hensikten med denne artikkelen. Jeg skal ganske enkelt ramse opp noen jevnt over annerkjente grunner til plager og sykdommer i magen.
- Dårlig og usunt kosthold
- Kronisk stress
- For mye antibiotika og medisin bruk
- Miljøgifter og forurensing (også i landbruket)
- Inaktiv livsstil og lite bevegelse
- Traumer
Det er altfor lett å legge skylden her eller der. Det er systemet som er usunt og feil. Det er korrupte politikere, det er matvareindustrien eller kapitalismen, eller kanskje vi legger skylden på oss selv, fordi vi er late og fortjener ikke bedre.
Jeg vil ikke her legge skylden hos noen akkurat nå. Her skal problemet ganske enkelt kvantifiseres. Vi har et stort problem som bare vokser. La oss gjøre noe med det!
La oss ta tilbake magen, slik at også den kollektive magen vår blir et kraftsenter.
Det gjøres oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.
