I del 1 så vi på hvordan leveren fjerner toksiner fra kroppen, ved hjelp av tre ulike faser (aktivering, konjugering og utskillelse). Disse fasene har en varierende funksjon som påvirkes av våre gener, kosthold og livsstil. Vi skal nå gå mer i dybden på de viktigste genene ved avgiftning av alkohol. En rapport fra Lifecode GX sin gentest (Detoxification report) vises som et eksempel. Den går inn på type gener og deres jobb samt hvilke næringsstoffer som kan aktivere eller redusere funksjon.

Genene som primært metaboliserer alkohol er ADH1B og ADH1C. Genet ALDH2 spiller også en rolle sammen med CYP2E1 som også er verdt å nevne.

Genene GST og GPX har også en viktig rolle i detoks og hjelper å fjerne frie radikaler samt andre biprodukter fra oksidativt stress. De hjelper til å rydde opp etter avgiftningsprosessen og er derfor inkludert her. Vi skal også gå inn på hva som svekker og styrker deres funksjon, før en kort oppsummering og fordeler med detoks rapport til slutt.


Detoks av alkohol (etanol)

Alkoholen vi drikker absorberes hovedsakelig i blodbanen i tynntarmen vår og transporteres til leveren, hvor den utsettes for enzymer og blir deretter metabolisert. Det er flere gener som er involvert i detoks av alkohol i leveren. Genene ADH1B, ADH1C og CYP2E1i fase 1, deretter ALDH2 i fase 2. De er med på å bryte ned etanol, til acetaldehyde i fase 1, deretter omgjøre det til acetic acid (eddiksyre) i fase 2.

Avgiftningsprosessen settes i gang av enzymene alkoholdehydrogenase, primært ADH1B og ADH1C. Disse blir laget av ADH genene i ditt DNA som inneholder en kode (oppskrift) på hvordan disse enzymene skal fungere. Strukturen bestemmer hastigheten den jobber og hvor effektivt man bryter ned alkohol.

I fase 1 så blir alkohol (som er det samme som etanol) omgjort til acetaldehyd av genene ADH1B og ADH1C, som er et svært giftig mellomprodukt. Det er faktisk acetaldehyd som står bak mange av de ubehagelige symptomene og skadelige bivirkningene når man er fyllesyk, ikke selve alkoholen (etanol).

Genet ADH1B inneholder proteiner som består av sink. Om dette genet/enzymet er oppregulert vil behovet for sink være høyere enn vanlig. NAD+ er en kofaktor for at ADH1B skal også fungere optimalt. Det er en form av B3 vitamin som hjelper å bryte ned etanol ved oksidering. SNPer på ADH1B kan føre til betydelig økt enzymaktivitet og dermed høye nivåer av acetaldehyd.

Lifecode GX er en gentest som går inn på de viktigste genene og forklarer hvordan enzymene jobber. Man får også oversikt ved hjelp av ulike diagrammer, som denne:

Man kan tolke symbolene slik:

  • Grønt viser normal/ gunstig funksjon
  • Gult har en noe redusert funksjon
  • Rødt viser høyere redusert funksjon (mer negativt)
  • Trekanter/ piler som peker opp viser økt aktivitet/ belastning
  • Trekanter/ piler som peker ned viser treg aktivitet
  • Lilla viser kofaktorer
  • Oransje fører til redusert aktivitet

Man får også rapport om SNPer, mer detaljer på heterozygote (gul), homozygote (rød) eller wildtype (grønn) -ingen genetisk variant.


Tolkning av fase 1

En genetisk tolkning av diagrammet viser en normal funksjon av ADH1B genet i fase 1. ADH1C med rødt fargesymbol og trekanter viser at personen produserer acetaldehyd i høyt tempo, som fører til toksisk belastning og mye frie radikaler. Symptomer som rødming, hjertebank, hodepine og rask rus er vanlig.

Det sies at yngre kvinner har en generelt lavere funksjon av ADH1B enn menn, som resulterer noe høyere nivå av acetaldehyd i kroppen. Her spiller også hormonsyklus inn samt østrogendominanse, som bidrar til negativ påvirkning og overbelastning i genfunksjon.

CYP2E1 er en annen måte å metabolisere alkohol på, den er effektiv men skadelig hvis den er overaktivert. Den aktiveres hvis ADH genene er overbelastet, ved stress og høy kortisol, inflammasjon og regelmessig alkoholinntak. CYP2E1 kan produsere mye frie radikaler som utgjør skade i våre DNA, mitokondria og proteiner. SNP av CYP2E1 genet er assosiert med oppregulert enzymaktivitet. Rapporten viser at reddik, rosenkål, brønnkarse, sennep og wasabi, demper CYP2E1 aktivitet. Det er derfor viktig å spise mat med antioksidanter som kan også redusere skade påført av frie radikaler. I diagrammet viser den en normal funksjon (grønn og ingen trekanter).


Tolkning av fase 2

ALDH2 er hovedenzymet som er involvert fase 2. Den omdanner acetaldehyd til acetic acid (eddiksyre), som er en tryggere og mindre giftig metabolitt. Dette er den viktigste og mest beskyttende steget i avgiftningsprosessen.

SNP i ALDH2 fører til redusert evne og høy toksisitet. Den avgjør om acetyldahyde blir et forbigående mellomprodukt eller et giftproblem, som fører til symptomer som kvalme, hodepine, angst/ uro, rødming (også kjent som Asian flush). 

ALDH2 genet er sterkt avhengig av næringsstoffer som B2 og B3 vitaminer, magnesium, sink og molybden. Diagrammet viser god genetisk kapasitet. 


GST og GPX

Disse to genene samarbeider tett sammen med fase 1 og 2 i avgiftningsprosessen. GPX og GST står for eliminering av skadelige biprodukter som frie radikaler og andre giftige metabolitter.

GST genet (glutation-S-transferase) koder for GST enzymene. Hovedoppgaven er å hjelpe kroppen med å binde glutation, kroppens viktigste avgiftningsmolekyl, til xenobiotika – som er toksiner og fremmede stoffer som alkohol, pesticider, herbicider, miljøgifter og tungmetaller. Denne bindingen gjør stoffene vannløselige slik at de kan skilles ut via urinen. Dersom disse stoffene ikke elimineres, kan de skade DNA, cellemembraner, mitokondrier, enzymer og proteiner.

GPX genet (glutation-peroksidase) koder for GPX enzymet, som hjelper glutation med å nøytralisere hydrogenperoksid. Hydrogenperoksid dannes kontinuerlig i kroppen som et biprodukt av stress og normal metabolisme. GPX enzymet omdanner hydrogenperoksid til vann, som deretter skilles ut via urinen.

Ved SNP i GPX genet kan denne prosessen være mindre effektiv. Overskudd av hydrogenperoksid kan da hope seg opp og forstyrre metyleringssyklusen. Vanlige symptomer kan være tidlig grå hår, humørsvingninger, kronisk utmattelse, hukommelsesproblemer og irritabilitet.

Her viser Lifecode GX testen mangel på funksjon av GSTM1 genet og lav glutation transferase aktivitet. Her lønner det seg å fokusere på høyt inntak av antioksidanter, redusere inflammasjon og eventuelt ta glutation tilskudd. De to andre GST genene har en bedre funksjon, som gir oss innblikk i hvilke næringsstoffer og eventuelt dosering man trenger for å hjelpe med detoks.


Hva svekker funksjonen til GST og GPX genene?

  • Høy eksponering for toksiner som industrikjemikalier, tungmetaller, bakterielle toksiner og plast.
  • Fysisk og psykisk stress som øker forbruket av næringsstoffer i metyleringssyklusen, samtidig som effektiviteten reduseres. Resultatet er mangel på byggesteiner som trengs for å produsere tilstrekkelig glutation. Stress kan raskt svekke genfunksjon generelt, inkludert GST og GPX.
  • Mangel på viktige næringsstoffer som B2 vitamin (riboflavin). Brukes til å regenerere oksidert, dysfunksjonell glutation tilbake til aktiv, funksjonell glutation. Selen er en essensiel kofaktor for GPX enzymet. Uten tilstrekkelig selen kan ikke GPX effektivt omdanne hydrogenperoksid til vann. Glysin er en viktig aminosyre i glutation. Uten tilstrekkelig glysin kan ikke GST og GPX genene fungere i det hele tatt.


Konklusjon

Rapporten fra Lifecode GX beskriver hvordan kroppen håndterer alkohol, acetaldehyd og oksidativt stress. Ikke bare om alkohol tolereres, men også hvor mye skade kan oppstå i forbindelse med detoks. Man forstår hvorfor noen opplever flere symptomer etter mye alkoholinntak, mens andre blir sjelden fyllesyke dagen derpå.

Gentest viser hvilke gener som trenger støtte, hvilke som fungerer optimalt og eventuelt hva som må balanseres. Det gjør at vi kan jobbe ut ifra en mer presis protokoll. Det er viktig å ikke se på de ulike SNP hver for seg, men heller analysere de helhetlig sammen med klienten og deres symptomer. Kjønn spiller også en rolle da kjønnshormoner kan påvirke avgiftning, samt genfunksjon endres med alderen.

Kunnskap om våre SNP avdekker våre individuelle forskjeller og gjør at vi kan jobbe målrettet med spesielle behov av ernæring og tilskudd. Vi kan dermed jobbe forebyggende og redusere risiko for inflammasjon og andre symptomer. Gentest kan også føre til mer kunnskap og forståelse for hvorfor man har de symptomene man har, som kan være en lettelse for noen. Enkelte gener gir også innblikk på ens personlighet og hvordan man er unik.

Husk at nesten alle gener ikke er fastsatt, de er dynamiske instruksjoner som kan støttes eller dempes ved hjelp av vårt miljø. Vår livsstil og kosthold kan regulere opp eller dempe funksjon av gener. Vi har derfor potensiale til å påvirke våre gener på en positiv måte, det kan være en av flere nøkler til god helse.

Lifecode Gx er et Engelsk foretak som er ledende innen nutrigenomikk og gentesting.

Målet er ikke å stille medisinske diagnoser, men å gi dyptgående innsikt i personlige helseprofiler, slik at man tar smartere valg og kan skreddersy kosthold, livsstilsendringer og tilskudd som passer unike genetiske forutsetninger.

Bildene i denne artikkelen er hentet fra Lifecode Gx og dere gentester.

https://www.lifecodegx.com


Om artikkelforfatteren;

Lene Redalen BA/ dipCNM/ MNNH er registrert naturmedisinsk ernæringsterapeut fra College of Naturopathic Medicine i Storbritannia siden 2020. Har gjennomført kurs innenfor gentesting og nutrigenomikk gjennom Lifecode Gx i 2023. Studerer for å bli sertifisert terapeut i funksjonell medisin på Institute of Functional Medicine, USA. Hun er spesielt opptatt av fordøyelse, hudhelse og immunsystemet. Målet er å finne årsaken til symptomer og få kroppen tilbake i balanse, ved hjelp av personbasert ernæringsprotokoll, kosttilskudd og funksjonelle tester fra privat laboratorium.


Det gjøres oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.