Hver dag utsettes kroppen vår for toksiner som må gjennom en avgiftningsprosess. Det gjelder substanser som miljøgifter, kjemikalier i kosmetikk og deodorant, tilsetningsstoffer i mat, medisin, alkohol og til og med hormoner samt biprodukter av cellers metabolisme. I funksjonell medisin og ernæringsterapi er det leveren som er kroppens primære organ for fjerning av avfallsstoffer. Derfor vil leveren som avgiftningsorgan være i fokus i denne artikkelen, selv om kroppen bruker også huden, lymfesystemet, lunger, tarmen og nyrer.

Det er mange som er opptatt av detoks, fasting og renselse av kroppen. Det dukker opp trender om ulike detoks-kurer som mange gjør av ren nysgjerrighet. Men hvorfor er det slik at noen føler seg dårlig og faktisk verre enn før de startet med kuren? Og hvorfor blir enkelte ekstremt fyllesyke og bruker flere dager på å komme seg etter en kveld ute på byen, mens andre har en relativ grei form dagen derpå? Det kan virke urettferdig, men det finnes vitenskapelige forklaringer på hvorfor vi er så ulike. En av svarene ligger i genene våre og hvordan disse fjerner avfallsstoffer fra kroppen. Før vi går inn på ulike gener som er avgjørende for fjerning av toksiner så er det grunnleggende å forstå hvordan vår viktigste detoks-organ fungerer.

Avgiftning i leveren skjer i tre faser; første fasen kalles aktivering, deretter konjugering og til slutt utskillelse. Denne artikkelen går inn på hver av disse, samt touche inn på toksiner og frie radikaler.

Fase 1 - Aktivering

Denne fasen foregår i hepatocyttene (levercellene). Toksinene blir nøytralisert av CYP450-enzymer (Cytochrome P450), hvor avfallsstoffer blir omgjort fra fettløselige molekyler til vannløselige. CYP450 er en familie av enzymer som finnes primært i leveren, men også i membranen i mitokondria og andre organer. De bryter også ned koffein, hormoner som østrogen, medisiner, miljøgifter m.m. Noen kjente CYP450 enzymer som CYP1A1 metaboliserer koffein, og CYP2E1 er viktig for nedbrytning av alkohol, for å nevne noen eksempler.

Selv om dette er en nødvendig prosess, kan disse vannløselige toksinene være reaktive og dermed utgjøre skade og være belastende for kroppen. Det kan skje hvis det er ubalanse mellom fase 1 og 2. Treg avgiftningsprosess kan også etter hvert skape symptomer hvis kroppen blir overveldet av toksinene. Det er derfor viktig å støtte CYP450 enzymene med næringsstoffer de trenger for å utføre jobben som resveratrol, gurkemeie og EGCG fra grønn te.


Hva er toksiner?

Toksiner kan være naturlige, for eksempel avfallsstoffer fra cellers metabolisme og frie radikaler.

Toksiner kan også være eksterne fremmedstoffer, at kroppen ser på disse som fremmedlegemer. Det kan være røyking, alkohol, rengjøringsprodukter, kjemikalier i kosmetikk, mugg og pollen, tungmetaller osv.

Høye verdier av naturlige/ interne toksiner kan føre til oksidativt stress, infeksjoner og ubalanse i fordøyelsen. Det kan også føre til for mye histaminer og hormoner i kroppen.

Som nevnt tidligere, en altfor høy aktivitetsfunksjon på CYP450 enzymene i fase 1, kan derfor ha en negativ effekt. Om fase 2 går tregere og har vanskeligheter med avgiftning i samme tempo, omdannes disse vannløselige molekylene til ustabile frie radikaler.

Frie radikaler

Frie radikaler er ustabile molekyler i kroppen som mangler ett elektron. De anses som ustabile fordi de stjeler elektroner fra andre molekyler og dermed skaper en kjedereaksjon som er skadelig for cellene våre. Dette fører til oksidativt stress som kan skape ulike symptomer:

  • Inflammasjon
  • Tidlig aldring
  • Nedsatt immunforsvar

Man kan få en rekke symptomer om kroppen blir utsatt for høye nivåer av toksiner og frie radikaler:

Fordøyelsesystemet:

Dårlig ånde, oppblåst mage, fett i avføringen, forstoppelse, diare, problemer med galleblæren.

Immunsystemet:

Hudproblemer, hyppige infeksjoner, mat allergi og intoleranser.

Hormonsystemet:

Dårlig hukommelse og konsentrasjon, hodepine

Muskel:

Smerter i muskler og smerter/ svake ledd.


Fase 2 – Konjugering

Etter at toksiner, hormoner og andre giftige metabolitter er blitt gjort vannløselige i fase 1, må de «pakkes inn» i fase 2, slik at leveren kan kvitte seg med dem og klargjøres til fase 3. Ulike molekyler konjugeres, det vil si at molekyler kobles til som gjør toksinene mindre giftige.

Dette må utføres før de skilles ut i fase 3, via galle fra galleblæren eller avføring og urin.

Det finnes ulike måter med konjugering i fase 2:

  1. Glutation konjugering - Glutation er en av kroppens viktigste antioksidanter og trenger aminosyrer som glutamin, cystein, glysin, B og C vitaminer for best mulig funksjon.
  2. Sulfatering - Primært bryter ned hormoner som østrogen, tilsetningsstoffer og miljøforurensing. Svovel er et næringsstoff som trengs i denne prosessen
  3. Glukoronidasjon - Bryter ned alkohol, medisiner samt hormoner. Toksinene blir bundet til glukoronsyre før fase 3.
  4. Aminosyrekonjugering - Denne prosessen er avhengig av aminosyrer som taurin og glysin
  5. Methylering - Essensiell biokjemisk prosess for cellene våre. Her trengs næringstoffer som folat, B12, B6 og SAMe.
  6. Acetylering - Nødvendig prosess for nedbryting av medisiner og aminer. B vitaminer er nødvendig i denne prosessen.


Fase 3 – Utskillelse

Når stoffene er konjugert i fase 2, må de transporteres ut av leveren og elimineres. Det er essensielt å drikke nok væske og at fordøyelsen fungerer optimalt, da det kan hindre den siste fasen i leverdetoks. Ved forstoppelse eller forsinket uttømming risikerer toksinene å bli reabsorbert, nå som de var ferdig metabolisert og sendt videre til eliminering. Det vil si at kroppen din må jobbe hardere for å kvitte seg av disse toksinene, som har ligget for lenge i systemet. Alle tre faser er derfor like viktige, og målet er å skape balanse mellom disse.

Gentest om din levers avgiftningsprosess

Funksjonell medisin har en personbasert og helhetlig tilnærming til helse. Hele kroppen henger sammen og alle systemene påvirker hverandre, det gjelder også hvordan vi fjerner toksiner.

Som nevnt tidligere, så vil nedsatt funksjon av fase 2 avgiftningsprosess føre til høyere oppsamling av giftige mellomprodukter fra fase 1. Det er derfor ansett som negativt om man har SNP som fører til tregere funksjon av fase 2. Det er også vanlig at det finnes flere SNP i funksjon av CYP450 enzym familien. SNP, også kalt genetisk polymorfisme er variasjon på et bestemt sted i DNAet vårt. Disse variasjonene utgjør en liten men signifikant forskjell i funksjon. For eksempel, CYP450 varierer mye mellom individer. Genetiske forskjeller får disse enzymene til å jobbe tregt, som bygger opp toksiner lettere. Eller jobbe raskere, som kan bryte ned stoffer altfor fort.

Informasjon om våre SNP i fasene 1, 2 og 3, gjør at vi kan jobbe ut ifra en individualisert protokoll som støtter kroppens naturlige detoks systemer. Det får vi vite ved en nutrigenomikk gentest.

Det finnes en rapport som viser hvordan dine gener fjerner avfallsstoffer, med fokus på balnt annet disse toksinene:

  • Alkohol
  • Mugg
  • Ikke steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID)
  • Paracet
  • Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Dette er en gruppe kjemiske stoffer som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale som kull, tre, olje, tobakk osv.


Kroppens evne til å fjerne avfallsstoffer er essensiell for god helse, spesielt når vi lever i en verden omringet av toksiner. Informasjon om vår genetikk gir oss derfor muligheten til å forbedre biokjemiske prosesser.

Man kan tilrettelegge en kombinasjon av tilskudd, kosthold og livsstilsendringer. Målet er ikke bare å utføre en «vanlig detoks», men å forstå hvordan man kan støtte leverens avgiftingsprosesser, helt ned på genetisk nivå. Man går dermed i dybden på å forstå hvordan man er ‘skrudd sammen’ og dermed hva vi kan gjøre for bedre helse og velvære.

I artikkel del 2, skal vi gå nærmere inn på ulike gener som er viktig for de ulike detoksfasene, som for eksempel de mest kjente GST og GPX. Vi skal også fokusere på stoffer som hemmer og fremmer avgiftningsenzymene, lære om blant annet hvordan alkohol brytes ned i leveren og tilslutt få tips på hvordan vi kan ta vare på leveren på best mulig måte. 


Det gjøres oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.


Om artikkelforfatteren;

Lene Redalen BA/ dipCNM/ MNNH er registrert naturmedisinsk ernæringsterapeut fra College of Naturopathic Medicine i Storbritannia siden 2020. Har gjennomført kurs innenfor gentesting og nutrigenomikk gjennom Lifecode Gx i 2023. Studerer for å bli sertifisert terapeut i funksjonell medisin på Institute of Functional Medicine, USA. Hun er spesielt opptatt av fordøyelse, hudhelse og immunsystemet. Målet er å finne årsaken til symptomer og få kroppen tilbake i balanse, ved hjelp av personbasert ernæringsprotokoll, kosttilskudd og funksjonelle tester fra privat laboratorium.