Tabuer kan ha en formende og oppdragende effekt, da de, i ett generøst lys, er ment være beskyttende, enten for oss selv, omverdenen eller samfunnets ro og orden. Noen tabuer har vært med oss i århundrer og sitter for de fleste som en ryggmargsrefleks som i mange tilfeller overgår bevisst refleksjon og kontroll.  

I denne artikkelen tar jeg for meg to store tabuer som har vært med oss i lang, lang tid, og som i mange tilfeller har blitt internalisert. De har blitt en del av vår software.

Fra utsiden betyr det at noe i oss har blitt temmet eller isjelden eller aldri kommer til uttrykk. På innsiden betyr det et bredt spekter av spenninger, blokkeringer og forskjellige nivåer av indre stress, hvis kilde ligger utenfor vår bevisste kontroll. I mange tilfeller påvirker det vår energi, det kan påvirker vår fordøyelse (som vi kommer nærmere inn på), det påvirker vårt livssuttrykk, livsglede og ikke så rent sjelden fører det til plager og sykdommer.  

Dette er et stort tema, som jeg ikke hevder å ha noen åpenbare svar eller løsninger på, men jeg skriver for å rette et søkelys på hvordan det påvirker vår helse. Mulig det i tillegg skaper refleksjoner hos leseren og kanskje til og med en åpen debatt. 

 

Om Tabuer Generelt 

Tabuer i dag er, dypest sett, forbud med røtter i kulturell, moralsk, religiøs tro eller overbevisning, som påpeker at visse typer oppførsel, spørsmål eller temaer er forbudt, skadelig eller uønsket. 

Opprinnelig hadde ordet er en mer nøytral betydning. Ordet stamme fra Polynesiske språk som Tongan “tapu” eller Tahitisk “tabu”, som har mer en betyning som “hellig”, “adskilt”, “forbudt” eller “innviet”. 

Ordet ble introdusert til engelsk via Kaptein James Cook på 1700-tallet under hans Stillehavs seilas. Ordet ble tatt i bruk for å beskrive ting som var forbudt på grunn av deres hellighet eller fare, ikke grunnet ondskap eller uverdighet. 

Tidlig bruk av ordet balanserte altså restriksjoner med respekt, som å beskytte det som var hellig eller å håndheve oppførsel og handlinger som var i harmoni med naturen. 

Med tiden, og etter hvert som begrepet kom inn i vestlig samfunn og tale, forsvant den hellige tonen forbundet med ordet, og det fikk en mer nedlatende betydning, ofte brukt for å beskrive og kritisere “primitiv” oppførsel eller rettferdiggjøre kolonialistiske handlinger. 

Tabuer i seg selv kan sammenlignes med et redskap, som en kniv eller hammer. De kan brukes på en god måte, eller skadelig måte, avhengig av makthaveren som bruker det. Opp gjennom tiden har det vært utallige makthavere, både statlige, kirkelige og andre som har benyttet seg av den “myke makten” tabuene gir, på en negative og undertrykkende måte. Man kan nesten si at begrepet i tidsperioder har blitt tatt over av mørke krefter, som i ettertiden har farget begrepet i seg selv, og etterlatt seg et mørkt, negativt slør på de temaer de har blitt brukt på. 

I dag har ordet nesten utelukkende en negativ betydning, og antyder noe skamfullt, forbudt og sosialt farlig. 

I tillegg er det godt etablert at tabuer opp gjennom tiden har blitt brukt som en kontroll mekanisme av forskjellige former for autoriteter, det være seg myndigheter, religiøse institusjoner eller andre makt strukturer. De fungerer som en “myk makt”, som komplimenterer lover og mer formell avstraffing, ved å så frykt, skam og/eller sosial utstøtning.  

Sosiologer som F. Lumley og John Whiting hevder tabuer har utviklet seg som verktøy for å regulere og styre samfunnet, ofte kontrollert av makthavende som ønsker å forhindre at deres makt blir utfordret. 

Hos urbefolkninger gjør dette seg gjeldene gjennom sjamaner eller opphøyede eldre, men i moderne, mer organiserte systemer, har myndigheter og kirkesamfunn forankret tabuene for å samkjøre individers handlinger med kollektive (eller elitens) interesser. For eksempel kan tabuer begrense autonomi ved å beskrive avvikende oppførsel som moralsk eller spirituelt farlig. 

Denne kontrollen er ikke alltid åpenbar. I mange tilfeller blir den internalisert gjennom utdanning, ritualer og medier som gjør at individer og familier kuer, temmer og “oppdrar” seg selv og hverandre. 

Perioden rundt den seneste pandemien i 2020 er et klassisk eksempel på nettopp dette, men vi skal ikke gå mer inn på det her.

 

Tabuer og Helse 

Tabuer er i seg selv et spennende tema for å utforske makt, både historisk og i vår tid. I denne artikkel skal vi ikke gå inn på maktbruken i seg selv, men hvordan denne formen for “myk makt” kan sette dype spor i mennesker, forårsake blokkering og i mange tilfeller forårsake plager og sykdommer. 

Det første store tabuet vi skal ta en titt på er sinne. 

 

Sinne som Tabu  

For meg startet denne utforsking gjennom at jeg nå utallige ganger har opplevd hvordan sinne, og spesielt undertrykkingen av sinnet, skaper spenninger, smerter, fordøyelsesplager og generelt ubalanser hos mine klienter. Hos de fleste er det et mønster som har vært med dem siden barndommen. For enkelte er det ingen klare minner om hvordan det ble sånn, for andre er det klare minner om at sinne ikke var et akseptable uttrykk i deres familie, eller at det var én person i familien, ofte faren eller moren, som dominerte familien med sitt sinne, og alle andre slike uttrykk ble ikke tolerert. 

Slike mønstre setter seg i kroppen. Det skaper spenningsmønstre, som i seg selv er ubehagelige. Sinne kan sette seg mange steder i kroppen, men ofte er leveren involvert, som gjør at fordøyelse etter hvert blir påvirket, men også energinivå, søvn, hvile osv. 

Undertrykt sinne er i tillegg forbundet med svekket immunforsvar. En studie i Psychosomatic Medicine hevder at sinne kan svekke immunforsvaret, noe som gjør en mer mottakelig for infeksjoner og betennelser.  

En studie i Journal of Affective Disorders assosierte undertrykt sinne med høyere risiko for angst og depresjon. Dette samsvarer med hvordan Kinesisk Medisin ser på sinne og undertrykking av sinne. 

Videre er undertrykt sinne assosiert med kroniske smerte, som hodepine, korsryggsmerter og psykosomatiske plager. En studie i Pain Journal hevdet at personer som undertrykte sinne rapporterte høyere nivåer av kronisk smerte, trolig på grunn av økte spenninger i musklene og indre stress. 

Listen er lang, og forskningen er tydelig på at å undertrykke sinne ikke er bra for helsen, men det er kanskje verdt det for å bevare husfreden og politisk orden? 

 

Hva koster det? 

Rent økonomisk har det en kostnad. Smerter, i form av muskel og skjellettsmerte, koster det norske samfunnet omtrent 250 milliarder kroner årlig, fordelt på tapt arbeidskraft, helsetjenestekostnader, sykepenger og behandling for plagene(tall hentet fra FHI og Norsk Revmatikerforbund). 

Depresjon på sin side, koster samfunnet anslagsvis 78 milliarder kroner i året (tall fra FHI og Helsedirektoratet). I en eldre rapport fra FHI (2011) skriver de at psykiske lidelser står for 40% av sykefraværskostnadene, og at depresjon alene stjeler flest yrkesaktive år.  

Jeg håper det er tydelig at jeg her ikke antyder skyld for disse summene på folk med disse plagene eller diagnosene. Snarere tvert i mot retter jeg en pekefinger mot effekten av tabuene på befolkningen og samfunnet som helhet.  

 

Mer enn bare fysisk 

Helse er mer enn fysiologiske funksjoner og økonomi. Helse er også et sunt og godt liv, og evnen til å uttrykke seg og lede sitt liv i en ønsket retning, hvor man kan skape noe i samsvar med indre inspirasjon og verdier, om det er et godt å trygt familieliv, sunne relasjon, en bærkraftig bedrift eller noe mer. Kraften vi får fra sinne i aller høyeste grad nødvendig her. Det vil ikke si at vi alltid trenger å være sinte, men at vi kan benytte oss av sinne når det er nødvendig, med rett dose til rett tid. 

Sinne er en kraft som har helt spesfikke og nødvendige funksjoner i våre liv. Det skal; 

  • Hjelpe oss med å sette klare grense 
  • Hjelpe oss til å nå våre mål 
  • Beskytte det vi verdsetter  

Uten sinne er det vanskelig å si nei, slik at vi blir lettere å manipulere og utnytte. Det er i tillegg veldig vanskelig å skape forandringer, både personlig og kulturelt, om vi ikke har tilgjengelig kraften som ligger i sinne. 

Betydning av å ha kraften fra sinne tilgjengelig i relasjon til det neste tabuet håper jeg også blir tydelig. 

 

Seksualitet som Tabu 

Min egen oppdagelse av tabuene rundt seksualitet kom etter at jeg ble eksponert for undervisningen til Mantak Chia, en Qigong og Taoistisk Mester, som holder til i nord-Thailand. 

Før jeg møtte han hadde jeg famlet rundt og tilegnet meg ideer og holdninger fra kulturen jeg hadde vokst opp i, Norge, samt plukket opp holdninger fra buddhistisk litteratur, yoga og andre verdensreligioner på den ene siden, og pornografi på den andre siden. Dette ble en uforenlig cocktail som gjorde meg forvirret og til dels splittet rundt tema seksualitet.  

På den ene siden ble seksualitet forherliget og egentlig ganske misbrukt. På den andre siden ble den undertrykt, sett ned på og til dels skamgjort. Midt oppi dette satt jeg, med en ung kropp fylt med hormoner og lyster, splittet av disse forskjellig sidene, uten helt å vite hva som var hva. 


Et rakkelverk av ideer

Mitt først møte med Mantak Chia var i 27 års alderen, og jeg kom bærende på et rakkelverk av ideer rundt seksualitet. Allerede etter de første par dagene med forelesning, meditasjon og qigong-øvelser falt hele rakkelverket sammen, og det føltes som en befrielse. Splittelsen forsvant og jeg kunne se på den seksuelle energien som en kilde til helse, vitalitet og til og med healing – for en lettelse!  

Det ble starten på min reise inn i å forstå denne kraften, som tross alt er en av de sterkeste drivkraftene i mennesket. En kraft som vi som sivilisasjon åpenbart har utfordringer med å forholde oss til. Bare det faktum at det den dag i dag fortsatt skjer omskjæringer av både gutter og jenter, misbruk og overgrep, og at pornografi er en av de største og mest lukrative industriene sier sitt.  

Splittelsen jeg kjente på er tydelig å se, også i samfunnet som helhet. På den ene siden er det en åpenhet rundt seksualitet, men den er ofte veldig klinisk på det ene ytterpunktet og pornografisk på det andre, med lite eller ingenting i mellom. Poesien og sensualiteten er så og si forsvunnet. Det som er igjen er det kliniske eller det vulgære. 

  

Historisk perspektiv 

Så, hvor startet det hele? Hvordan kom tabuene inn og er de bare ødeleggende? 

Seksualitet er som nevnt en av de sterkeste drivkreftene i mennesket, og det er ingen nyhet. Det har trolig alltid vært sånn, og så lenge det har eksistert mennesker har de måtte håndtere denne kraften, på godt og vondt.  


Abrahamittiske religioner

Mange av vår vestlige verdens tabuer rundt dette tema stammer tilbake til de abrahamittiske religionene (Kristendom, Jødedom og Islam), hvis røtter er fra midt-østen. Sex ble tidlig ansett som en synd, en fristelse som ledet vekk fra Gud. Dette ble ofte billedliggjort gjennom Eva som frister Adam, hvor på de gjemmer sin nakenhet og blir kastet ut av Edens Hage. Kyskhets idealet ble løftet frem gjennom Jomfru Maria.

Både jødedommen og tidlig kristendom opprettholdt strenge regler rundt seksualitet, og sex var kun hellig når det ble utført med befruktning som formål. Tidlige kirkefedre, som Augustine av Hippo, mente all lyst var en avgjørende faktor i menneskets Syndefall. Akten i seg selv trengte tilgivelse, og all sex utenfor ekteskapet var strengt forbudt, for ikke å snakke om homofil. 

Trolig har intensjon bak mange av slik holdninger startet som gode. De strenge reglene har røtter i beskyttelse av arverekken, mot ukontrollert befolknigsvekst, sykdommer samt seksuell vold og incest. Det var et forsøk på å forholde seg til denne kraften som bor i alle, men fremfor å lære å bruke den på en sunn måte, ble mye energi brukt på å kontrollere den og undertrykke den.  

Dette viste seg å være et effektivt kontroll middel og denne holdningen spredte seg gjennom europa i århundrene etter de første kirkemøtene. 

  

1800-tallets "Biokraft" 

Under Dronning Victoria, på midten og slutten av 1800-tallet, kan man si at strenghet rundt seksualitet blomstret, mye takket være protestantissmens arv etter abrahamittisk tankegods. 

(Portrett av Dronning Victoria)

Kyskhet og jomfrulighet ble opphøyet gjennom poesi og kunst, like mye som det motsatte ble demonifisert og uglesett.  

Alt av seksuellt innehold ble forbudt, de eneste som fikk snakke eller skrive om seksualitet var fagpersoner, som gikk ut bredt å kategoriserte det meste som seksuelle avvik og perversitet.

Svært lite ble ansett som innenfor det aksepterte, og det ble i stor grad brukt for å styre dette aspektet hos befolkningen. Kvinner som avviket fra normen ble fordømt og utstøtt, enda sterker enn menn. Kvinner fikk i tillegg skyld for alt av kjønnsykdommer. Det gikk så langt at bordben ble tildekket for å ikke fremstå uanstendig. Sex var et ikke-tema og ble slik sett undertrykt kraftig. 
 
Intensjonen som lå bak dette var kanskje god. Fremfor å “forlyste seg med seksualitet og nytelse”, ble energien, kollektivt sett, kanalisert til imperiebygging. Perioden er preget av den industrielle revolusjonen og en kraftig utvidelse av kontroll over territorier i Asia, Afrika og andre deler av verden. Det britiske imperiet ble det største i verden under Dronning Victoria. 

 

“Biokraft”  

Michel Foucault, en fransk historiker som har skrevet om denne perioden, hevder at mye av fokuset, spesielt rundt seksualitet, skiftet fra juridisk makt, til det han kaller “biokraft”. Han beskriver det som en subtil kontroll av befolkningen gjennom normer, helse og identitet. Foucault hevder tabuer ikke kun er undertrykkende men kan være genererende. De skaper rom for kontroll, gjennom offentlige helseprogram, terapi for avvikende oppførsel, og offentlige kampanjer hvor man oppfordres til å “tilstå” sine problemer. Alt dette er kontroll-mekanismer som maskerer selve kontrollen. 

På et vis er disse kontroll-mekanismene med på å kanalisere enorme mengde energi og kraft. I Dronning Victoria sin tid, ble det, som nevnt, kanalisert i retning av imperiebygging og den industrielle revolusjonen. Enkelte vil argumentere for at dette var, i det minste, noe bra, og jeg skal overlate det til leseren å selv bedømme hvorvidt det er sant eller ikke. 

Psykologisk sett, ledet dette til internalisert skam og stress, som videre kan lede til fysisk og psykiske sykdommer.  

De nevnte holdningene og ideene spredte seg i tillegg i samsvar med at det britiske imperiet spredte seg. Det vil si at tabuene rundt seksualitet ble spredt globalt og innfiltrert utallige kulturer og grupperinger, og som vi skal se har det trolig fortsatt negative konsekvenser for helsen hos mange mennesker. 


Er det en link mellom undertrykking av seksualitet og sykdom? 

I likhet med funnene gjort rundt sinne, er funnene gjort på dette tema ganske slående, i negativ retning. 

For å ikke gjøre denne artikkelen alt for lang, lister jeg ganske enkelt opp noen av funnene på dette feltet, eksluderer hva det eventuelt koster samfunnet. I tillegg legger jeg ved kilder nederst i artikkelen for de som ønsker å undersøke dette tema videre. 

Effekt på mental helse; 

  • Økt forekomst av angst, depresjon, skam og generelt emosjonelt stress. 
  • Kan føre til usunt seksuelt fokus 
  • Kan gi lavere sex lyst og i noen tilfeller risiko for selvmord 

Effekt på fysisk og kroniske tilstander; 

  • Seksuell dysfunksjon 
  • Økt forekomst av Hjerte- Karsykdommer 
  • Økt forekomst av seksuell vold 
  • Motstand mot å oppsøke lege og hjelp 
  • Økt forekomst av uønskede graviditeter 
  • Økt forekomst av seksuelt overførbare sykdommer 

Effekt på samfunnet; 

  • Tabuer hindrer åpen diskusjon, som fører til dårligiere opplysning rundt tema, som kan føre til spredning av sykdommer, men lede til overgrep og misbruk. 
  • Tabuer og manglende kommunikasjon rundt tema er nevnt som en stor årsak til mange samlivsbrudd, som igjen påvirker samfunnsstruktur og generelt samhold. 

Videre er det en korrelasjon, altså indirekte effekt, på mer alvorlige sykdommer som kreft. For eksemple kan seksuell dysfunksjon være en generell helse risiko, og i noen tilfeller ser man høyere forekomst av seksuell dysfunksjon på noen krefttyper, samt dårligere prognose. Men igjen, dette blir tatt med som en mulig indirekte effekt, ikke direkte årsak, men det inkluderes for å understreke potensielle dyptgående negative virkninger av tabuene.

 

Hva gjør vi med dette? 

Vi kan tydelige se at den såkalte “myke maskerte makten” kanskje ikke er så myk allikevel. Den setter spor, kontinuerlige spor i psyken, gjennom århundrer, og som vi har sett, negative avtrykk i våre fysiske kropper i form av plager og sykdommer. 

Det er utenfor rekkevidden til denne artikkelen å komme med noen absolutte løsninger. Dette er dype store temaer menneskeheten har kjempet med å tusenvis av år, så jeg innser her min begrensning.  

Jeg vil ganske enkelt åpne opp for refleksjon rundt temaet, og for den modige blant leseren oppfordre til å utforske sitt forhold og holdninger til disse energien i seg selv. Jeg er også veldig åpen for å bli møtt med motargumenter og kritikk, eller supplement til refleksjonene jeg har lagt frem her. 

 

En Mulig Nøkkel? 

En nøkkel jeg har tatt med meg fra mitt møte med Mantak Chia, min lære i Thailand, er at den viktigst relasjonen er den mellom meg selv og meg selv. Altså mitt forhold til energien i sinne, eller energien i seksualitet (og alle de andre følelsene for den saks skyld).   

Hvordan forholder jeg meg til disse kreftene, før jeg blander verden eller andre inn i det jeg føler?   

Hvis jeg kan bli venn med og kunne forholde meg til disse kreftene på en sunn og nærende måte i meg selv, uavhengig av alt og alle andre, så vil dét være den største og en av viktigste forandringen man kan gjøre for å korrigere de negative effektene av tabuene på helse, både fysisk, emosjonelt, mentalt og spirituelt. 

Robert L. Moore, som har skrevet boken King, Warrior, Magician & Lover kaller energien i sinne og aggresjon for “kriger gull”. Vi trenger krigeren, med sitt gull, i vårt liv for å sette grenser og beskytte det holder verdifullt. Å lære oss å romme og bruke vårt "kriger gull" er en spirituell oppgave, hevder R.L Moore, og det vil gangne både oss og vår omverden.

I samme ånd kaller Mantak Chia den seksuelle energien for en helende kraft, noe vi trenger for kreativitet, vitalitet og livsglede, lenge før det skal lede til formering.  

Neste gang noen av disse oppstår i deg, fremfor å undertykke dem og presse dem vekk, ønsk dem velkommen, som ditt kriger gull og din helende livskraft. Møt dem med respekt, ærbødighet og nysgjerrighet – for dette er din livskraft. Ikke la noen andre diktere hvordan du skal forholde deg til din egen livskraft. 

 


Det gjøres oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.

 

Kilder:

https://www.bostonreview.net/articles/david-konstan-history-anger/ - Anger Has a History 

https://www.wypr.org/show/midday/2021-02-18/anger-through-the-ages-dr-rosenweins-history-of-rage - Anger Through the Ages  

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10979438/ 

https://www.nature.com/articles/s41598-024-83414-3 - The association of sexual frequency with cardiovascular diseases incidence and all-cause mortality 

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39139803/ - Forbidden Conversations: A Comprehensive Exploration of Taboos in Sexual and Reproductive Health 

https://www.jsr.org/hs/index.php/path/article/view/6355 - The Psychological and Physical Effects of Sex Taboos 

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0190740924002354 

https://www.economist.com/international/2022/12/01/the-taboos-around-sexual-health-are-weakening