En nybegynners guide til den menneskelige mikrobiota

Det foregår enormt mye forskning på mikrober om dagen. Velkommen opp på scenen små vesener, det er deres tur til å skinne!

Har du mageproblemer kan det være lurt å ha noe kunnskap om det man kaller tarmens mikrobiota, tidligere kalt tarmflora. Jo mer du vet, jo mer kan du ta ansvar for egen helse.

Googler du mage får du opp en herlig blanding bilder av gravidmager, sixpacks, tegninger av fordøyelseskanalen og en og annen ølmage. Det er lett å bli forvirret. Så her gir vi deg en liten innføring om hva mikrobiota er. La oss snakke mage og hva som skjer innenfor den.

Den menneskelige mikrobiota

Hippocrates sa at all sykdom starter i tarmen. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men at han var inne på noe vesentlig tror jeg mange kan enes om. 

Den menneskelige mikrobiota består av millioner av celler, inkludert bakterier, virus og sopp.

Den største mengden av disse mikroorganismene finnes i tarmene. Ikke akkurat en oppmuntrende tanke i første omgang, men det viser seg altså at vi trenger dem og er helt avhengig av dem.

Ikke bare er disse mikroorganismene i større antall enn genene våre, de viser seg potensielt å ha større innflytelse.

Så hva er så bra med denne mikrobiotaen med alle disse mikroorganismene?

  • De beskytter oss. De vet forskjellen på skadelige og gunstige organismer og andre stoffer som er på tur gjennom fordøyelseskanalen vår.
  • De er smarte. De kan forandre form og formeres i takt med miljøet de er i. De kan bytte gener og biter av DNA mellom hverandre.
  • De påvirker mange prosesser. Blant annet hormonproduksjonen, produksjonen av serotonin, fordøyelse av mat, opptak av næringstoffer, de lager vitaminer, regulerer appetitten og mye mer.
NYTT PARADIGME
− Det har tatt helt av, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø (55), som i årevis har forsket på tarmbakterier ved Folkehelseinstituttet.
Nå ser hun at mange følger etter, og vissheten sprer seg: Milliardene av bakterier som lever i tarmene våre, påvirker hele kroppen. Hjernen. Hjertet. Forbrenningen. Immunsystemet.
 − Dette er et paradigmeskifte i medisinen og åpner for en rekke nye behandlingsmuligheter, sier Eggesbø.
Fra artikkel i Morgenbladet 26.2.2015

Å ha en robust og mangfoldig mikrobiota har en stor innvirkning på helsen vår, og det mest fantastiske er at vi kan forandre på dette selv!

Hundekyss og lek i gjørmen

Etter tiår med bearbeidet og prosessert mat med tilsetningsstoffer, antibiotika, sterile miljøer og stress er det på tide å rydde opp i hagen i tarmene våre.

Det er ikke mulig per nå å definere hvordan en sunn mikrobiota skal være, men vi vet at mangfold er bra.

Vi bør kanskje la barna våre få leke i gjørmen og la hunden gi oss noen kjærlige kyss for å få noen nye bakterie-rekrutter?

Vitenskapen rundt dette er fortsatt veldig ny. I fremtiden vil nok forskningen gi oss svar på akkurat hvilke bakterier vi trenger.

I mellomtiden kan vi spise mye forskjellig fargerik og fiberrik mat for å stimulere alle de millionene av gode bakterier, få i oss probiotisk og fermentert mat, kutte ut så mye bearbeidet mat som mulig, ta tilskudd av probiotika (gunstige bakterier) og prebiotika (mat for de gunstige bakteriene), tygge maten ordentlig – 20-30 ganger, og stresse ned. Det finnes mange studier som viser at stress har en direkte negativ effekt på mikrobiotaen vår.

Du kan lese mer om probiotisk mat her.

Det er mye å utforske og fordøye;) og ny vitenskap kommer stadig. Bli med oss på reisen om større forståelse for hvordan vi kan hjelpe oss selv til en bedre mage!