Visste du at vi kan påvirke genene våre ved hjelp av kosthold og livsstilsfaktorer?  Epigenetikk er studiet på hvordan miljø kan regulere DNA sekvenser i cellene våre, ved å «skru av» eller «på» genuttrykk og dermed endre deres funksjon. Vår livsstil og miljø har derfor også en effekt på aldringsprosessen og sykdomsrisiko.

En gentest kan gi oss verdifull informasjon om hvordan vi er biologisk skrudd sammen og dermed hva vi kan gjøre for å støtte biokjemiske prosesser på best mulig måte, helt ned på cellenivå. Det har blitt et viktig verktøy for forebygging av sykdom og kan dermed brukes til å redusere symptomer og forbedre helse og velvære.

Denne artikkelen gir en introduksjon om nutrigenomikk og relevante konsepter som funksjonell medisin, gener og SNP. Alle cellene våre påvirkes av en prosess som heter metylering, så vi vil touche litt inn på det emnet også.

 


Funksjonell medisin

Funksjonell medisin fokuserer på underliggende årsaker til symptomer og sykdom. Det er en persontilpasset tilnærming, hvor man bruker kosttilskudd, stressmestring, andre livsstilsfaktorer samt mat som medisin. 

Kroppen vår er dannet opp av celler, vev og organer. Når organer er knyttet sammen snakker vi om ulike organsystemer som for eksempel fordøyelse, immun og respirasjon. Skolemedisin anser disse systemene som separate deler.  I funksjonell medisin fungerer alle organsystemer som en enhet, man har derfor en helhetlig tilnærming hvor målet er å få kroppen tilbake i balanse. Fordøyelsesplager kan stamme fra andre steder i kroppen. For eksempel, forstoppelse kan være et symptom av ubalansert skjoldbruskkjertel. Nervesystemet og psykisk stress kan også påvirke fordøyelsen.

Funksjonell medisin tar bruk det nyeste innen genvitenskap og forståelse på hvordan livsstilsfaktorer og miljø påvirker helse. Symptomer kan ha ulike årsaker og samme symptom kan gi et helt annet utslag hos en annen person. Det er fordi vi er genetisk forskjellige og har varierende livsstilsfaktorer som søvn, fysisk aktivitet, stressmestring og kosthold. Alle disse faktorene påvirker vår cellefunksjon og DNA. Det sies at genene vi er født med står for 30% av deres funksjon, mens vårt miljø påvirker 70%. Så vi har større påvirkning enn det vi har trodd tidligere.

 

Hva er gener

DNA (Deoxyribonucleic Acid) bestemmer ikke bare kjønn, øyefarge og høyde. Det påvirker også hvordan vi absorberer og bruker vitaminer og mineraler. Det spiller en rolle i produksjon av kjønnshormoner og nevrotransmittere, som er viktig for humør, fokus og konsentrasjon. Våre gener styrer hvordan cellene våre produsere energi og regulerer hvordan cellene våre restituerer og reparerer. 

Gener er segmenter av våre DNA. Disse utfører instruksjoner for kroppen vår til å produsere ulike proteiner. Dette er viktig for cellenes funksjon og for vår helse. 

Alle gener er sammensatt av kombinasjoner av fire bokstaver, også kalt baser/nukleotider:

A for adenin

C for cytonin

G for guanin

T for tymin.

Disse basene danner en genetisk kode som bestemmer hvilken aminosyre som brukes for å riktig utvikling og funksjon i kroppen. En av bokstavene kan bli erstattet av en annen bokstav som vanligvis burde ha vært til stede. Når den spesielle bokstaven varierer så kaller vi det for SNP, single nucleotide polymorphism (utales snipp).


 

SNP

SNP, også kalt genetisk polymorfisme er variasjon på et bestemt sted i DNAet vårt. Disse variasjonene utgjør en liten men signifikant forskjell i funksjon. Det innebærer hvordan cellene produserer ulike stoffer, deres aktivitet og samspill med andre celler i kroppen. Disse SNP kan ikke medføre typiske helse diagnoser, men heller forårsake ulike symptomer som stammer fra for eksempel; lavere energi produksjon, humør og fjerning av toksiner. Det viser oss hvordan vi er biologisk skrudd sammen. Kunnskap om SNP kan brukes til vår fordel, vi kan jobbe forebyggende og sørge for at vi får de næringsstoffene kroppen vår trenger og kan tilrettelegge kosthold og livsstilsendringer.


Nutrigenomikk

Nutrigenomikk handler om hvordan ernæring påvirker genuttrykk. En DNA test viser din genetiske sammensetning og hvordan du metaboliserer ulike næringsstoffer. Med dette kan man redusere symptomer ved å bruke en personbasert ernæringsplan. Det er en plan som er tilrettelagt basert på personens helsemål. Det finnes derfor ikke et kosthold som passer for alle. En type diett kan være optimal for en person, men være helt feil for en annen. Det er fordi man har ulike grader (genotyper) i en SNP.


Det finnes tre ulike genotyper innenfor en SNP:

 «wild», som viser normal funksjon av genet.

«heterozygot» viser en variant, noe nedsatt funksjon på genet og risiko for symptomer.

«homozygot» er en dobbel variant og har høyere risiko for nedsatt genfunksjon og symptomer.


Man kan utføre disse gentestene ut ifra personens symptomer og helsemål:

  • Hormoner
  • Nervesystemet 
  • Detoks rapport
  • Histamin intoleranse 
  • Opptak av vitaminer og mineraler 
  • Metylering


Metylering

Når det gjelder nutrigenomikk så har metylering en stor betydning og mye nevnt i forskning. Det er en biokjemisk prosess som utføres i alle cellene våre. Ett karbonatom og tre hydrogenatomer (metylgruppe) tilføres et molekyl som da regulerer omtrent alle metabolske funksjoner i kroppen. Det påvirker blant annet vårt immunsystem, fjerning av toksiner, produksjon av nevrotransmittere og DNA integritet. Metylering skjer billioner av ganger, hvert eneste sekund så det har en stor effekt på vår helse og velvære. 

En SNP som er forsket mye på er MTHFR-mutasjonen. Den reduserer evnen til å forandre næringsstoffet folat (vitamin B9) til sin aktive form metylfolat (også kalt 5-MTHF), slik at cellene kan utføre oppgavene sine. Folat er nødvendig for metylering og gunstig cellefunksjon. Andre viktige kofaktorer for optimal metylering er vitaminene B12, B6, B3 samt B2, næringsstoffene betain og kolin. Mangel på disse kan forårsake symptomer som energi mangel og problemer med fertilitet. En DNA test kan vise hvordan man metylerer i følgende biologiske sykluser:

  • Folat 
  • Methionin 
  • Transulphur 
  • Nevtrotransmitter metabolisme
  • Urea

 

Her vises hvordan ulike næringsstoffer som vitamin B12 og sink påvirker folat syklus.



Det finnes ingen SNP som er bedre enn andre. Alle mennesker har ulike variasjoner som gjør oss unike, ingen er født med et «perfekt genkart». Kombinasjon av ulike SNP kan ikke forårsake direkte sykdom og diagnoser. Men de kan ha en negativ påvirkning på produksjon av hormoner og nevrotransmittere, fertilitet, energi produksjon og fjerning av avfallsstoffer. En DNA test gir oss en mulighet å «skru på» de genene vi ønsker.

 

Personbasert tilnærming

Det finnes ikke et kosthold som er rett for alle. Vi er genetisk ulike og går gjennom ulike stadier i livet. Behovet for næringsstoffer varierer fra barn til ungdom eller eldre, mann eller kvinne. 

Ved å utføre en gentest kan man danne en personbasert ernæringsprotokoll ut ifra testresultatene. Man ser hvilke næringsstoffer man har større behov for, samt hvordan å støtte kroppens funksjoner. Har man en homozygote SNP i MTHFR genet, så bør man spise mat med høy folat innhold som grønnkål og spinat. Eggeplomme, lever, nøtter og bønner inneholder kolin som også er viktig for folat syklus. Man kan også supplere andre næringsstoffer gjennom kosttilskudd.

Gentest er et verktøy som gir innsikt i våre biologiske styrker og svakheter og får dermed en dypere forståelse for vår helse. Vi jobber holistisk og funksjonelt siden genene våre påvirker ikke bare en del av kroppen, men samarbeider med alle cellene i symfoni. Det sies at vi ikke kan forandre selve genetiske koden, men vi kan påvirke genuttrykk (hele 70%) på en positiv måte for å optimalisere vår helse og velvære. 


Det gjøres oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.


Om artikkelforfatteren;

Lene Redalen BA/ dipCNM/ MNNH er registrert naturmedisinsk ernæringsterapeut fra College of Naturopathic Medicine i Storbritannia siden 2020. Har gjennomført kurs innenfor gentesting og nutrigenomikk gjennom Lifecode Gx i 2023. Studerer for å bli sertifisert terapeut i funksjonell medisin på Institute of Functional Medicine, USA. Hun er spesielt opptatt av fordøyelse, hudhelse og immunsystemet. Målet er å finne årsaken til symptomer og få kroppen tilbake i balanse, ved hjelp av personbasert ernæringsprotokoll, kosttilskudd og funksjonelle tester fra privat laboratorium.