På et retreatsenter i nord-Thailand hadde jeg en skjellsettende første opplevelse med magemassasje. Det ga en kraftig utrensning fysisk og emosjonelt.
Kort forhistorie
Jeg var på vei til å bli sykepleier, men i løpet av det første året på studiene døde moren min av kreft. Jeg skal ikke skrive mye om det i denne artikkelen, men jeg ble helt knust av dette. Det var egentlig et under at jeg kom meg gjennom og bestod første året på sykepleien, mye takket være medfølende gode lærere og medelever.
Etter å ha fullført 1. år tok jeg permisjon fra studiene for å fordøye dette dødsfallet. Jeg bestilte en ni måneders reise til Asia. Reisen tok meg til Thailand, Malaysia, India og en liten tur over grensen til Laos og Burma. Jeg visste ikke helt hva jeg bega meg ut på men det var noe i meg som dro meg avgårde. Kanskje en flukt, eller en søken? Ikke godt å si.
Mye kunne vært sagt om denne reisen, men for å begrense lengden vil jeg fokusere mest på mitt møte med Qi gong mester Mantak Chia og hans retreatsenter Tao Garden. Det var der jeg fikk mitt første møte med magemassasje, eller Chi Nei Tsang som behandlingen opprinnelig heter. Tao Garden ligger nord i Thailand, nær Chiang Mai.
I årene før avreisen hadde jeg lest et par meditasjons bøker av Mantak Chia, og forsøkt meg på instruksjonene i bøkene. Jeg likte effekten godt og en nysgjerrighet var vekket. En hensikt med reisen var å reise til Tao Garden for å lære hans meditasjoner, spesielt mørkeroms meditasjon fascinerte meg.
Da jeg ankom Tao Garden hadde de ikke mørkeroms meditasjon før om flere måneder, men det var kurs i magemassasje, eller Chi Nei Tsang, som teknikken kalles. Jeg tok det som et «tegn fra universet», og meldte meg på dette kurset.
Magemassasje med Boom
Jeg kom til Tao Garden en uke før kurset i magemassasje begynte, og hadde derfor godt tid til å falle til ro på dette vakre stedet. Siden jeg hadde meldt meg på et kurs i noe jeg egentlig ikke visste hva var, tenkte jeg det var greit å prøve ut behandlingen mens jeg ventet.
Tao Garden har et nydelig spa-senter, hvor de tilbyr en hel rekke forskjellige massasjebehandlinger, akupunktur, tarmskylling og diverse urtebaserte rensekurer. Jeg bestilte en time med magemassasje, og møtte opp til min time en smule nervøs for hva jeg hadde begitt meg ut på.
Boom spurte om det var min første gang. Jeg svarte «Ja», hvorpå hun ba meg kle av meg alt og legge meg på benken med magen opp. Lydig som jeg var gjorde jeg som hun sa og la meg på benken helt naken, mildt sagt ukomfortabel.
Boom var ei lita, rund thailandsk dame som kanskje var i slutten av 30 årene. Hun kjente litt på magen min og sa «relax, relax». Jeg prøvde å puste og slappe av, men magemusklene strammet seg av seg selv. Desto mer hun trykket og masserte, desto mer strammet jeg magemusklene. Slik holdt vi på, i en time.
Boom brukte all sin kraft på å løsne på mine spenninger og jeg strammet magemusklene av all min kraft. Boom, velmenende som hun var, ville helst løsne på alle mine spenninger med en gang, og kjempet hardt for å nå sitt mål. Jeg vet ikke helt hvem som vant denne kampen, men jeg forlot massasjerommet utslitt.
I etterkant har jeg lært mye av dette møtet, og min tilnærming til magemassasje ble formet av behandlingen. For å jobbe dypt må man først etablere tillit, og kroppen som mottar behandling må kjenne seg trygg, ellers låser den seg.
Når det er sagt ble effekten av møte med Boom heftig. Jeg ble kjempe dårlig, både fysisk, emosjonelt og mentalt. I to dager gikk jeg kun mellom senga og toalettet.
Jeg orket så vidt å spise, og kjente på en skikkelig cocktail av følelser. Sorg, sinne, frustrasjon, skyld, angst, you name it, jeg tror jeg kjente på alt sammen. Heldigvis for meg var jeg i veldig flotte omgivelser hvor alt var lagt til rette for en slik healing krise, som det heter. Jeg hadde i tillegg god tid til å fordøye alt som kom opp.
Etter to dager på reise mellom sengen og toalettet gikk jeg ut for å være med på morgen øvelsene i Tao Garden. Der møtte jeg læreren av kurset jeg skulle være med på, og fortalte henne om mine siste dager. Alt hun sa var «Very good. Just go with the flow. Let it out».
Vondt skal vondt fordrive?
Alt i alt ble dette en bra opplevelse for meg, dog noe heftig til å være et første møte med behandlingen. Min tilnærming ble som sagt formet av dette møtet, slik at jeg har en mye mer fintfølende tilnærming i min praksis med magemassasje.
Jeg anser det som essensielt at personen på benken føler seg trygg før man går dypt inn i diverse spenninger. Går man for dypt for fort, vil det ofte komme opp for mye på en gang.
Når det blir for mye på en gang blir det også for mye å fordøye, dermed blir visse ting dyttet ned i dypet igjen. Brukes det for mye kraft til å tvinge spenninger til å slippe og kroppen til å åpne opp, vil den veldig ofte lukke seg igjen, og spenningen kommer tilbake med mer kraft.
Folk er selvfølgelig forskjellig, og forskjellige kropper trenger forskjellig tilnærming. Evnen til å tilpasse seg de forskjellige magene som kommer, er essensielt for å kunne hjelpe så mange som mulig.
Om å gjøre å tåle mest?
Jeg burde selvfølgelig kommunisert med Boom om min opplevelse, men jeg tenkte at dette var sånn det skulle være. Jeg visste ikke bedre. Det er en lærdom jeg har tatt med meg fra denne opplevelse, som kan være relevant for mange i Norge. Det er nemlig ikke om å gjøre å tåle mest mulig, alltid. Noen ganger er nok nok.
Her til lands biter vi ofte tennene sammen, bøyer nakken og tråkker på, samt tenker at «såpass må vi tåle». Noen ganger er det kanskje en god egenskap, men for vår egen helses skyld kan det være lurt å sette ned foten noen ganger, si at nok er nok og ønske velkommen litt velvære i stedet. Enig?
Hvis du vil lese mer om magemassasje, kan du gjøre det i denne artikkelen (link).