Pust og Fordøyelse

Hva puster vi med?

Rett under lungene våre finner vi Diafragma som er hovedpustemuskelen i kroppen. Når vi puster inn, eller trekker luften inn, skjer det fordi Diafragma drar nedover og skaper et større rom, en utvidelse i lungene. Fordi et større rom har oppstått inni oss i forhold til rommet utenfor oss oppstår det et vakuum som fyller lungene med luft fra rommet utenfor kroppen. Når vi puster ut går luften ut av oss slik at rommet i lungene blir mindre og Diafragma glir tilbake oppover igjen. 

I form kan Diafragma minne om en slags fallskjerm spent ut rett under lungene. Hjertet ligger mellom lungene litt over mot venstre side slik at venstre lunge har mindre plass og derfor også er av mindre størrelse. Lungene og hjertet ligger på et vis å hviler oppå denne utspente fallskjermaktige muskelen og når fallskjermen trekker nedover trekkes også lunger og hjertet nedover. Rett under fallskjermen ligger leveren og magesekken, resten av mageregionens organer ligger rimelig tettpakket videre nedover etter det.

Indre massasje organ

Når noen masserer kroppen din trykkes og masseres vev, muskler og organer slik at de masserte områdene opplever blant annet økt blodsirkulasjon, bevegelse og energetisk flyt som setter i gang stimulerende og helsebringende prosesser. 

I løpet av et døgn tar et gjennomsnittsmenneske rundt 20 000 pust. Avhengig av hvor mye vi disponerer lungekapasiteten har Diafragma et potensiale til å kunne bevege seg 10 cm opp og ned for hvert pust vi tar. I det Diafragma beveger seg kan hjertet bevege seg rundt 7 cm opp og ned, leveren rundt 3 cm og nyrene rundt 5 cm. 

Diafragma er også festet til sentrale deler av ryggsøylen som strekker ut og trekker sammen ryggsøylen med et par cm per pust. Med det i tankene er det bare å la sin forestillingsevne se for seg hvilken essensiell rolle denne massasjen fra Diafragma spiller for sentrale deler av kroppen.

Diafragmas bevegelsesmønster er sentral for bevegelse av vesker, sirkulasjon, nerve- og blodtilførsel til alle fordøyelsesorganene. Peristaltikk er rytmiske sammentrekninger i muskellagene i fordøyelseskanalene. Disse sammentrekningene er lange bølgeaktige bevegelser som får elementer til å bevege seg gjennom tarmene. God bevegelse fra Diafragma påvirker god flyt i fordøyelse.

“The diaphragm is possibly least understood as the cause of diseases, when its supports are not all in line and in normal position, than any other part of the body”– A.T. Still ~ The Philosophy and Mechanical Principles of Osteopathy

Fri eller bundet muskel?

Diafragma er en muskel slik som for eksempel lårmusklene og resten av musklene i kroppen. Du har sikkert opplevd at muskler kan bli stive eller spente og det gjelder Diafragma også. Det er mange grunner til at Diafragma kan stivne og miste en del av sitt bevegelsesmønster. De sentrale årsakene er stress og hvor mye tid vi tilbringer i forskjellige sittende positurer. 

Se for deg at du går nedover en vei en kveld og noen hopper frem fra bak et tre og roper “bø!”. Da kan du oppleve hvordan diafragma responder i en stressende situasjon. Kanskje du til og med kan føle det nå? Det er noe som knyter seg sammen i øvre del av mageregionen. Hvis du går dypere inn i observasjonen kan du oppleve at magen trekkes litt opp og inn på innpust, musklene i brystregionen strammer seg og brystet løftes litt opp. Dypere innover kan du kjenne diafragma stramme seg inne langs ryggsøylen, en spenthet som går videre oppover ryggsøylen til skuldre, nakke og kjevemuskler. Disse spenningene er en del av det som kalles “fight or flight”, og mindre kjent “freeze” reaksjonen til det sympatiske nervesystemet i kroppen og er en del av kroppens overlevelsesmekanisme. 

I en tid hvor det var flere farer ute i naturen måtte du kontinuerlig være på vakt. Hørte du eller plukket opp noe, kom ‘freeze’ reaksjonen først. Da stivner alt, også pusten slik at du kan høre det fullstendige lydbildet og samtidig unngå å lage en eneste lyd for ikke å bli oppdaget. Var det slik at en fare var oppdaget måtte du handle; rømme eller slåss. 

Vi lever ikke like tett på den type farer i disse tider, men kroppen og nervesystemet er det samme og for den delen av nervesystemet handler livet fortsatt om overlevelse. Kanskje det ikke lenger er nærværet av en løve det er snakk om, men hva som skjer på jobben, økonomisk, sosialt, hjemme, i relasjoner osv. Dette er de nye områdene som rører ved våre overlevelsesmekanismer på forskjellige plan. 

Du har sikkert opplevd å få en telefonsamtale, en konfrontasjon eller noe som skjedde hvor du ble skremt eller fikk et støkk i kroppen av en eller annen grunn. Da er det akkurat de samme musklene som spenner seg i kroppen. Kanskje du skal rekke noe, det er kø, kanskje du følte deg usikker, kanskje du opplever noen følelser du ikke helt vet hvordan du skal forholde deg til. Sannheten er at i løpet av en dag er det et hav av mer subtile følelser som stresser systemet på mer underbevisste plan, men kroppens reaksjon er den samme! Vi spenner oss i de samme områdene, vi holder pusten eller puster med mindre optimale pustemønstre. Over tid blir Diafragma som stivner stående sentralt i det hele, bokstavelig talt!

Før i tiden ville nok kroppen også reagert på de stressende opplevelsene med bevegelse, men i disse dager er vi blitt et mer stillesittende samfunn. Stresset og anspentheten i kroppen blir værende. Vårt bevegelsesmønster er veldig forandret fra tiden da vi levde mer i ett med naturen. Hvor mye sitter du i løpet av en dag, hjemme, på vei til jobb, på jobb, med nære, på telefon, skjerm etc.? I en sittende positur sitter vi ofte sammensunket og litt foroverbøyd som gjør at Diafragma får mindre tilgang til sitt fulle bevegelsesmønster.

Rest and digest

Motstykket til “fight, flight or freeze” reaksjonen til nervesystemet er det vi kaller ‘rest and digest’, da skrus det parasympatiske nervesystemet på. Det er mange veier til Rom når det gjelder aktiveringen av ro og avslapning, og når det gjelder Diafragma er det en direkte kobling til fordøyelsen. Det er også en direkte kobling mellom denne muskelen og indre ro. 

Når Diafragmas fulle bevegelsesmønster vekkes til live kan vi oppleve at det påvirker blodtrykk, hjerterytme og at sirkulasjonen i kroppen øker. Man kan også oppleve at kalde føtter og hender blir varme. Du kan jo se det for deg at om du har en knute i midten av overkroppen ville det vært ugunstig for flyten gjennom kroppen og de forskjellige kroppsdelene. Den knuten, som du sikkert har kjent i løpet av ditt liv har også alltid en emosjonell kobling og når vi begynner å slippe opp og øke bevegelsen i dette området så begynner vi også å slippe opp og få tilgang på følelser vi kanskje har undertrykket. 

Diafragma i bevegelse masserer alle de indre organene som magesekk, bukspyttkjertel og tarmsystemet. Det kan redusere magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse og andre problemer vi kan ha i fordøyelsessystemet.

Hvor puster du?

Prøv å ta et dypt pust og observer; puster du “oppover” og løfter øvre deler av bryst og skuldre? Når Diafragma får et innsnevret bevegelsesmønster må de sekundære pustemusklene jobbe mer for å hjelpe lungene med å ta et dypt pust. Det betyr at muskler i øvre del av bryst og nakke skrus på når du puster. Det betyr også at disse musklene er overarbeidet og at de er stive som følge av det. Du har kanskje hørt uttrykket “å puste med brystet” eller at det er mer beroligende og bedre for kroppen “å puste med magen”. 

Å puste mer med brystregionens muskler, de sekundære pustemusklene, stimulerer det sympatiske nervesystemet. Det holder oss i en “fight or flight” reaksjon. Vi puster mer i brystregionen fordi vi er stresset og det gjør oss mer stresset. Det blir en pågående sirkelreaksjon. 

Rådet “å puste med magen” er et forsøk på å få pusten ned fra brystet, men rådet er bare delvis fungerende i forhold til å skape en ny kontakt til Diafragma og dens bevegelsesmønster. Ofte blir det til at man puster mer med magemuskler og opplever økt bevegelse i mageområdet når man puster. Det kan ha positiv effekt på nervesystemet, men Diafragma blir ofte fortsatt stående i sitt fangenskap. 

Diafragma er hovedpustemuskelen vår og det betyr også at det er med den vi vil få alle godsakene som kommer med et optimalt pustemønster. Når Diafragma ikke er med på leken får vi inn mindre oksygen og det påvirker resten av kroppen på alle plan. Som pusteeksperten Dr. Belisa Vranich sier: “you’re breathing just enough to survive, but not enough to thrive”.

Akkurat som andre muskler er Diafragma sterk og responderende i sitt fullstendige bevegelsesmønster og da er denne muskelen også en av hovedstabillisatorene til den dype kjernemuskulaturen vår. Når kroppen opplever rent strukturelt at denne støtten er der opplever hele systemet mer ro. Du kan jo se for deg at du klatrer oppover en tynn stige som virker gammel og vinglete, da spenner du deg mer i kroppen for å skape en slags stabilitet i tilfelle du kommer til å trenge beskyttelse. Slik er det også inne i kroppen. Hvis det mangler stabilitet i sentrale områder er mer spenthet skrudd på i annet vev i et forsøk på å skape stabilitet. Nervesystemet leser det på en måte som at strukturen er vinglete og det oppleves  også som stressende på mer ubevisste plan. 

Løsningen?

Har du sett et lite barn puste når det sover? Det er en utvidelse i midtre del av overkroppen og pusten har en flytende, beroligende og helhetlig følelse. Prøv å legge hendene dine på siden av nedre del av ribbekassen din og pust. Kan du kjenne noe bevegelse utover til siden? Kanskje du kjenner at øvre del av mage går litt utover på innpustet? Prøv å ta et dypere pust, går det utover eller begynner ribbekassen å løfte seg oppover? Løfter du skuldre oppover? Hva hvis du prøver igjen, denne gangen prøver du å holde skuldre helt stille og igjen puste utover mot siden av ribbekassen under hendene. 

I det Diafragma beveger seg nedover oppfører den seg også som en slags manet. Du har sikkert sett en manet svømme, da utvider den seg og så trekker den seg sammen igjen. En lignende utvidelse og sammentrekning er å oppleve i nedre del av ribbekassen når Diafragma har sin fulle bevegelsesfrihet. Da er det også en utvidelse utover i alle retninger 360 grader. Ofte når vi blir bedt om å ta et dypt pust inn strekker vi oss oppover, men det optimale innpustet går utover i alle retninger horisontalt i nedre del av ribbekassen. Utpustet er reisen tilbake igjen samme vei.

Det har tatt oss en stund å miste Diafragmas fulle bevegelsesmønster. Det er en gjenlæringsprosess å vekke opp dette sovende dyret i midten av vår overkropp. Når man øker bevisstheten i området begynner området sakte å skrus på igjen. Man kan ligge å lytte med hendene i regionen og puste for å oppdage området. Det finnes øvelser og pusteteknikker man kan gjøre selv og man kan jobbe med forskjellige pustelærere.

Rent energetisk handler det om å “synke” eller “lande” i seg selv. Når vi løper rundt i tankene og ikke stopper opp, trekkes energien til hodet og opp i brystet. Brystet er mer løftet og vi løfter oss mot noe. Det er nesten som vi løfter oss ut av oss selv. Da står Diafragma i en spent og mer rigid posisjon. Når vi puster ut og slipper brystet litt ned, kan det oppleves som at man “synker” ned i seg selv. Diafragma kan slappe av og er fri til å bevege seg igjen. Man slipper seg ned i hoftene og beina står stødigere plantet på underlaget. Det gir en følelse av stabilitet selv i en verden som er uforutsigbar og i stadig forandring.