Klumpen i magen

Hva om klumpen i magen prøver å si deg noe?

Jeg hadde en klump i magen i mange år. Når jeg ser tilbake nå så startet det hele når jeg var tre år gammel. Årsaken skal jeg komme tilbake til senere.

Jeg ble selv bevisst på klumpen i magen da jeg begynte med yoga og meditasjon i starten av 20-årene. Før dette kom det til uttrykk som tidvis vondt i magen i visse situasjoner, ubehag og murring, kanskje noe mat jeg ikke tålte så godt.

 

Etter jeg begynte med yoga og meditasjon ble det bare tydeligere og tydeligere at det var et område i magen jeg ikke klarte å slappe av i. Jeg utforsket dette med pusteøvelser, tilstedeværelse, yoga nidra, egen massasje og andre ting. Noen av disse tingene hjalp litt i øyeblikket, men så kom det tilbake igjen. Etter noen år med dette så jeg det som mitt lodd i livet. Jeg var bare skapt sånn og måtte leve med det. Jeg var derimot ikke helt fornøyd med dette «loddet» fordi det gjorde at det var en del mat kroppen min ikke tålte. Mye mat gikk bare rett gjennom meg. Det kom også til uttrykk som angst, uro og vondt i magen.

Etter hvert som jeg jobbet med kroppen og løsnet på spenninger gjennom hovedsakelig yoga, qigong, meditasjon og massasje, ble klumpen i magen bare tydeligere og tydeligere.

Det hele akkumulerte i en mørkeromsmeditasjon jeg var med på i Thailand i 2012.

 

Mørkeromsmeditasjon

Bakgrunnen for at jeg befant meg på en mørkeromsmeditasjon var at jeg 2007 mistet min mor til kreft. Som en reaksjon på dødsfallet tok jeg permisjon fra sykepleiestudier og dro på en ni måneders reise til Asia. Reisen var hovedsakelig i Thailand og India, men jeg var også innom Malaysia og Laos. På denne reisen besøkte jeg Tao Garden, som er et retreat senter i nord-Thailand, som tilbyr meditasjon, qigong, tai chi, yoga, massasje m.m. Senterets leder Mantak Chia har elever fra hele verden, og han har skapt et vitalt og levende senter hvor folk kan komme for å slappe av og fordype seg i kropp og sjel.

For meg ble Tao Garden nærmest et andre hjem i en fireårsperiode, hvor jeg reiste frem og tilbake mellom Norge og Thailand og fordypet meg i kropp og sjel.

Avslutningen på denne fireårsperioden ble et opphold på 2 uker i et mørkt rom. Dark Room Meditation Retreat, som det kalles.

 

Lyset slukkes

Det foregikk slik.

En hel bygning, på to etasjer, ble mørklagt. Bygningen kan huse omtrent 100 personer til vanlig, men i denne perioden var det rundt 60 personer som var med på mørkeroms-retreaten. Det var lys-sluser på vei inn i bygningen, og ballonger ble hengt opp for å veilede oss om hvor vi var i lokalet, og lede oss mot der maten ble plassert.

Jeg hadde et eget rom, men det var mulig å dele rom om man ønsket det. I midten av bygningen var det en åpen sal hvor vi fikk veiledning 3 ganger hver dag under hele retreatet. Vi fikk i tillegg sendt inn mat, tre måltider hver dag. Alt foregikk i mørket. Spise, sove, dusje, gå på do, yoga, meditasjon, alt sammen.

Vi møttes i den store salen for undervisning og veiledning, og gikk tilbake på rommet mellom undervisningene.

I løpet av disse to ukene var det ingen distraksjoner. Ingen mobil, ingen tv eller pc. Ingen bøker å lese og notatbøker å skrive eller tegne i. Jeg kunne gå en tur, men det var kun inne i den mørklagte bygningen. Tiden min ble dermed brukt hovedsakelig til å praktisere de øvelsene og meditasjonene vi lærte underveis.

Siden det ikke var noen distraksjoner som tok oppmerksomhet og energi ut av meg selv, ble det rettet innover. Inn i kroppen, til organer og kjertler, til energibaner, men også inn i følelser og tankemønstre.

 

Klumpen vil ha oppmerksomhet

Klumpen jeg hadde i magen, som jeg på det tidspunktet hadde båret på i snart 30 år, begynte ganske raskt å melde seg. Det føltes som om klumpen i magen bare ble mer og mer intens. Trolig ble den det fordi all energi var rettet innover, og siden det var en klump/blokkering i min mage, var det naturlig at det samlet seg energi på dette området.

Først og fremst ble det veldig ubehagelig. Det pulserte kraftigere og kraftigere. Jeg fikk angst for alt mulig. Angst for at det var en kreftklump i magen min eller noe annet skummelt. Det var vanskelig å sitte eller stå med rak rygg, så jeg lutet meg fremover for å slippe å kjenne på den kraftige pulseringen i magen.

 

Fastlåst minne

Jeg tror det holdt på slik i 3-4 dager før jeg til slutt bestemte meg for å forsøke å møte det. Jeg satt meg ned på en stol på rommet mitt, fotsålene plantet i gulvet og sakte, men sikkert rettet meg opp i meditasjonsstilling og trakk pusten forsiktig inn i klumpen i magen. Det tok ikke mer enn to-tre pust inn i området før et minne kom opp, klart som dagen.

Minnet var fra jeg var tre år gammel, fra like etter mine foreldre skilte seg. Det var ikke et voldsomt traumatisk minne, men tydeligvis traumatisk nok for tre år gamle meg, og hendelsen hadde satt seg som en klump i min lille mage og sittet der frem til det øyeblikket i mørkerommet, nesten 30 år senere. Det var sorg, frustrasjon, sinne, håpløshet og en hel rekke andre følelser. Jeg brast ut i en uventet og ukontrollert gråt mens minnet spilte seg ut for mitt indre øye.

Samtidig kunne jeg se og kjenne hvordan klumpen i magen hadde skapt små og store blokkeringer andre steder i kroppen. Etter hvert som minnet utspilte seg åpnet det seg opp i brystet og energi kunne flyte friere, pusten åpnet seg. En klump i halsen løsnet. Det løsnet spenninger dypere ned i magen jeg ikke var klar over, i hoftene og i nakken. Jeg opplevde som små eksplosjoner i mitt energisystem. Følelser og energier strømmet gjennom kroppen. Jeg så det som elver av lys i mitt indre øye.

Jeg lå slik og opplevde minnet, gråt og var fascinert på samme tid.

Forløsningen av klumpen i magen og minnet fra barndommen skjedde mot slutten av de to ukene. Selv om det største forløsningen skjedde i mørket fortsatte det i noen dager etter jeg kom ut igjen, som kanskje bare er naturlig. Når det har sittet en blokkering i magen i 25 år har det skapt et visst mønster, som det kan ta noe tid å rette opp i.

 

Ut av mørket

Jeg ble ført ut av mørkerommet på kvelden, etter mørkets frembrudd. Jeg fikk solbriller og ble ledet av to personer, en i hver arm, til et nytt gjesterom i en annen bygning. Å gå ut av mørkerommet var litt som å komme av en båt. Det føltes som om alt bølget.

Jeg våknet med solen dagen etter og det var utrolig flott å se og oppleve sollyset igjen. Alt lyste litt ekstra. Plantene og blomstene strålte mot meg når jeg gikk gjennom hagen på vei til matsalen.

I etterkant av denne opplevelser tåler jeg stort sett å spise all mulig mat igjen, og det føles som om mitt næringsopptak er mye bedre enn før forløsningen. Selvfølgelig er det noe mat som er bedre enn annen mat, men at denne klumpen i magen, som satt rett over selve magesekken min, var med på å svekke fordøyelsen er jeg ikke i tvil om.

 

 

Vi gjør oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.