Pusten er i vinden om dagen, og en god pust kan påvirke så forskjellige ting som fordøyelsen, blodtrykket, stressnivå og pH-balansen. Det kan beskytte mot virus, bakterier og fremmedlegemer, i tillegg til å bedre søvnen.
Pustemønstre blir programmert inn i hjernestammen gjennom repetisjon. Hvis man over tid går rundt med høye nivåer av stress i kroppen vil et ugunstig pustemønster programmeres inn i hjernestammen. Et ugunstig pustemønster er forholdsvis lett å oppdage gjennom å observere sin pust, og det er fullt mulig å korrigere disse mønstrene, selv om det krever litt tid og oppmerksomhet.
I denne posten skal vi kort se på tre såkalte dysfunksjonelle pustemønster, som kan ha en ugunstig effekt på kroppen. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av dem?
Disse tre er;
- Du puster med munnen.
- Du puster høyt oppe i brystet
- Du puster urytmisk
Du puster med munnen
Det finnes ingen god grunn til å puste med munnen. Rent anatomisk har ikke munnen noen funksjon når det kommer til pusten. Munnen brukes til å snakke, synge, spise, drikke og kysse med.
Nesen, der imot, er skapt for å pustes gjennom. Nesen er genialt utformet til å rense, filtrer, temperere og analysere luften vi puster inn.
Utformingen av nesen gjør at luften som kommer inn i kroppen saktes ned, virvles rundt slik at all luften kommer i kontakt med slimhinnene. Det beskytter oss mot virus, bakterier og andre partikler vi ikke ønsker å få direkte ned i halsen og lungene.
Puster man gjennom munnen er det null filter og all luften pustes direkte ned i lungene, med virus, bakterier, støv, mugg og andre partikler. Nesen, nærmere bestemt bihulene, produserer en gass som heter nitrogenoksid (NO) som er verdt en nærmere titt.
Nitrogenoksid
Nitrogenoksid er en gass som tidligere ble sett på som en gift og et avfall. Forskere ble derfor sjokkert når det viste seg at denne gassen hadde en rekke funksjoner i kroppen. I 1992 ble NO kåret til “Årets molekyl” av The Journal of Science (1). Det ble hyllet som et molekyl som forenet feltene nevrovitenskap, fysiologi og immunologi.
I 1998 fikk Robert F. Furchgott, Louis J. Ignarro og Ferid Mur Nobelprisen i Fysiologi og Medisin for oppdagelsen av hvordan NO påvirker hjerte- karsystemet (2).
Siden den gang er det gjort mye studier på NO, og nylig er det gjort spennende studier på hvordan NO kan se ut til å gi en viss beskyttelse mot Sars-cov 1 (3) og Sars-cov 2 (4). Flere studier er selvfølgelig nødvendig før man kan trekker konklusjoner, men dette er interessant og lovende.
Kort fortalt påvirker NO bl.a;
- Det åpner luftveien
- Bedrer oksygenopptaket
- Utvider blodårene
- Forebygger og reverserer oppbygning av kolesterol, og fjerne plakk i blodårene.
- Beskytter mot virus, bakterier, muggsopp fra luften vi puster inn.
- Signalmolekyl som benyttes i tarmene. Hjelper med god sirkulasjon i tarmen.
Fordelene forbudet med å puste inn nitrogenoksid får vi kun når vi puster gjennom nesen. Puster du med munnen går du glipp av disse fordelene.
Du puster høyt oppe i brystet
På grunn av tyngdekraften er blodforsyningen av lungene rikest nederst i lungene. Gassutvekslingen blir derfor bedre når vi «puster med magen». Puster vi høyt oppe i brystet tas det inn mindre oksygen i lungene, i tillegg til at man ikke utnytter oksygenet optimalt.
Rent anatomisk puster man selvfølgelig ikke med magen. En dyp pust, der man bruker diafragma mer aktivt, fremfor pustemusklene mellom ribben høyt oppe i brystkassen, vil gjøre at magen utvider seg. Denne lette bevegelsen av magen masserer alle de indre organene og stimulerer til god sirkulasjon i buken.
Ved en pust høyt oppe i brystet blir det nærmest ingen bevegelse i magen, og de indre organene går glipp av denne rytmiske og jevne indre massasjen. Den dype, rolige pusten aktiverer i tillegg vagusnerven.
Du puster urytmisk
Alt som er i balanse, har en rytme. Vi kan se rytmen i livet generelt, i vekslinger mellom natt og dag, sesongvariasjoner av lys og mørke, kulde og varme, gjennom blomstring og nedbrytning. Slike rytmer legger til rette for livet. Slik er det også i kroppene våre. Den viktigste rytme, som vi enklest kan påvirke, er pusten.
En urytmisk pust er ofte mange små pust høyt oppe i brystet avbryt av dype sukk. Det kan også være såkalte konsentrasjons-apnéer, hvor vi fokusere så mye på en ting at vi nærmest glemmer å puste, eller puster minimalt.
Det kan være en spennende film, en bok, en samtale eller noe annet som sluker vår oppmerksomhet. Plutselig er kroppen kommet i såpass ubalanse at den tar et dypt åndedrag, gjerne gjennom munnen, og sukker tungt på vei ut. Det er kroppen som forsøker å gjenopprette balansen. Et tegn den gir oss.
Ved å lytte til dette tegnet kan vi være med å bringe kroppen inn i en god pusterytme igjen.
Ved å gjøre det til en vane å dagelig observere sin pust, vil vi over tid programmere kroppen til å puste på en sunnere og bedre måte. Det er som om vi installerer en ny programvare i hjernestammen. Til slutt går det av seg selv.
Så lite som ti minutter hver dag, hvor du slapper av og puster dypt og rolig gjennom nesen, vil over tid ha en svært god effekt på både kropp og psyke.
Vi gjør oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.
Kilder;