Er du usikker på hva alt snakket om tarmens bakterier er? Det foregår enormt mye forskning på dette om dagen. Her gir vi deg en liten innføring så du kan henge med. Velkommen opp på scenen små vesener, det er deres tur til å skinne!
Du er 99,75% bakterie
Den menneskelige mikrobiota består av millioner av celler, inkludert bakterier, virus og sopp.
Bakteriene som lever i og på kroppen, har til sammen over åtte millioner unike gener mot våre 20 000. Genetisk sett er vi 99,75% bakterie.
Den største mengden av disse mikroorganismene finnes i tarmene og kalles vår tarmbiota. I hele fordøyelsessystemet fra munn til endetarm finnes det ca. 100.000 milliarder bakterier. Ikke akkurat en oppmuntrende tanke i første omgang, men det viser seg altså at vi trenger dem og er helt avhengig av dem.
Ikke bare er disse mikroorganismene i større antall enn genene våre, de viser seg potensielt å ha større innflytelse.
Hippocrates sa at all sykdom starter i tarmen. Dette kan selvfølgelig diskuteres, men at han var inne på noe vesentlig tror jeg mange kan enes om. Studier har vist at tarmbiotaen er forskjellig hos syke og friske mennesker og i forsøk med mus har det vist seg at man kan overføre sykdom via tarmbiota. Du kan lese mer om dette i Dagens Medisin her.
Forstyrrelser i tarmens balanse kan gi sykdommer og kalles på fagspråket dysbiose. Det kan være for lite av de gunstige bakteriene og/eller for mye av ugunstig flora som bakterier, sopp og parasitter.
Hvordan påvirker de gunstige bakteriene oss
- Bakterier påvirker tarmceller til å produsere signalstoffer, bl.a. lykkehormonet serotonin. Signalstoffene påvirker nervene til å sende elektriske impulser som går opp til hjernen gjennom den store vagusnerven som kobler tarm og hjerne.
- Gunstige bakterier hemmer betennelse i tarmen og fremmer fordøyelsen.
- De beskytter oss. De vet forskjellen på skadelige og gunstige organismer og andre stoffer som er på tur gjennom fordøyelseskanalen vår.
- De er smarte. De kan forandre form og formeres i takt med miljøet de er i. De kan bytte gener og biter av DNA mellom hverandre.
- De påvirker mange prosesser. Blant annet hormonproduksjonen, senker stresshormonet kortisol, fordøyelse av mat, opptak av næringsstoffer, de lager vitaminer, regulerer appetitten og mye mer.
NYTT PARADIGME
− Det har tatt helt av, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø (55), som i årevis har forsket på tarmbakterier ved Folkehelseinstituttet.
Nå ser hun at mange følger etter, og vissheten sprer seg: Milliardene av bakterier som lever i tarmene våre, påvirker hele kroppen. Hjernen. Hjertet. Forbrenningen. Immunsystemet.
− Dette er et paradigmeskifte i medisinen og åpner for en rekke nye behandlingsmuligheter, sier Eggesbø.
Å ha en robust og mangfoldig mikrobiota har en stor innvirkning på helsen vår, og det mest fantastiske er at vi kan forandre på dette selv!
Hundekyss og lek i gjørmen
Etter tiår med bearbeidet og prosessert mat med tilsetningsstoffer, antibiotika, sterile miljøer og stress er det på tide å rydde opp i hagen i tarmene våre.
Det er ikke mulig per nå å definere hvordan en sunn mikrobiota helt spesifikt skal se ut, men vi vet at mangfold er bra. 20-40% av den observerte floraen er ikke dyrkbar per i dag og derfor ukjent, men dette er i forandring.
Vi bør kanskje la barna våre få leke i gjørmen og la hunden gi oss noen kjærlige kyss for å få noen nye bakterie-rekrutter? Kontakt med natur og jord bidrar også til mangfold av bakterier i kroppen.
Vitenskapen rundt dette er fortsatt veldig ny. I fremtiden vil nok forskningen gi oss svar på akkurat hvilke bakterier vi trenger.
I mellomtiden kan vi spise mye forskjellig fargerik og fiberrik mat for å stimulere de gode bakteriene, få i oss probiotisk og fermentert mat, kutte ut så mye bearbeidet mat som mulig, ta tilskudd av probiotika (gunstige bakterier) og prebiotika (mat for de gunstige bakteriene), tygge maten ordentlig – 20-30 ganger, og stresse ned. Det finnes mange studier som viser at stress har en direkte negativ effekt på mikrobiotaen vår.
Eksempler på probiotisk mat kan du lese om her.
Det er mye å utforske og fordøye;) og ny vitenskap kommer stadig. Bli med oss på reisen om større forståelse for hvordan vi kan hjelpe oss selv til en bedre mage!
“Kroppen er vår hage – viljen vår gartner”
William Shakespeare
Vi gjør oppmerksom på at denne siden kun er ment som kunnskapsdeling og ikke som medisinske råd.